PDA

Vis full versjon : Utroskap - hva kan det bety for den psykiske helse?


HTM
17-10-05, 15:01
Professor Frode Thuen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Utroskap er den vanligste grunnen til skilsmisse, og en viktig årsak til psykisk uhelse. Undersøkelser viser at både den som blir bedratt og den som er utro kan få psykiske problemer. Oppdagelse av utroskap kan være en traumatisk hendelse på linje med vold og store ulykker der ens grunnleggende antagelser om den andre, en selv og om kjærligheten rystes i sine grunnvoller. Men utroskap har flere sider. Det kan være kritikkverdig og umoralsk, eller forståelig - og i noen tilfeller kan det vise seg å bli positivt for alle parter.

- Utroskap er et mangslungent fenomen som vi vanligvis bruker ett begrep for – men bak det skjuler det seg mange typer og måter å bedra partneren sin på, sier Frode Thuen, professor i psykologi ved Institutt for utdanning og helse, Universitetet i Bergen. – Det finnes også mange årsaker til utroskap – og årsakene får betydning for reaksjonene det skaper – både hos den som er utro og hos den bedradde parten.

Hva er utroskap?
- Tidligere gikk grensen for utroskap ved sex, ser vi det fremdeles slik?

- Jeg er ikke så sikker på det. Sidesprang på jobben er den formen for utroskap som øker mest, og ofte blir dette forhold som skapes over lang tid og der man utvikler en intimitet som partneren ikke har del i. Mange som er blitt bedratt på denne måten, sier at det er ikke sexen som er avgjørende, men at de føler at de er blitt løyet for igjen og igjen. Og det er nettopp langvarige forhold der ”alle andre” visste, som skaper de sterkeste reaksjonene hos den som blir bedratt. Et engangssidesprang er lettere tilgi.

- Hva er den verste – og hva er den mest skånsomme måten - å få kjennskap til utroskap på?

- Aller verst er det å få vite det av nære og velmenende venner. Det er lettere å akseptere og forholde seg til utroskapen om den utro partneren selv forteller om det.

- Om man er enige om at begge har frihet til å ha sex med den de vil, får man problemer da?

- Nei, ikke på samme måten, men det er ikke så mange som blir enige om slikt, de aller fleste har monogami som en uttalt eller uuttalt norm i parforholdet. Selv organiserte ”swingers” som har partnerbytte som en slags filosofi og hobby, har vansker med å forholde seg til at partneren innlater seg med, eller har sex med, en annen. I praksis fungerer de fleste former for utroskap dårlig.

Seks av ti hadde psykiske problem
Tallet på samlivsbrudd øker, omtrent halvparten av de som gifter seg skiller seg igjen. Når det gjelder samboende, er det enda flere som går fra hverandre. Derfor er psykiske problemer etter samlivsbrudd noe som rammer stadig flere.

- I en undersøkelse vi gjorde for en tid siden, tok vi utgangspunktet i par som gikk i parterapi som følge av utroskap, forteller Frode Thuen. – Blant dem hadde mer enn 60 prosent av de bedratte psykiske problem.

- Hva slags problem da?

- Depresjon, engstelse, søvnforstyrrelser og psykosomatiske plager som hodepine, stivhet og smerter i nakke og skuldre - men mest av alt følte de seg triste, sjokkerte og skuffede. Selvtilliten var også vesentlig redusert.

- Kan det bli langvarige psykiske problemer av det?

- Ja, utroskap kan så absolutt sette virkelig dype og langvarige spor, avhengig av hvordan følgene takles. Mange sammenligner det å oppdage utroskap med en traumatisk hendelse på linje med vold og store ulykker. Det er noe med at dine grunnleggende antagelser om den andre og om deg selv og kjærligheten blir rystet i sine grunnvoller. Det kan ta lang tid å etablere tillit til partneren igjen, eller til andre for den saks skyld.

- Som ved poststraumatisk stressyndrom altså?

- Ja, symptomene kan være de samme med tilbakevendende tanker og såkalte flashbacks (tilbakeblikk der man ”gjenser” ubehaglige situasjonsbilder), nummenhet, konsentrasjonsvansker – og at man i det hele tatt blir veldig sensitiv slik at det skal lite til for å gjenvekke de plagsomme minnene.

- Hva med den utro parten – får han/hun også psykiske vansker?

- Den som er utro setter mye på spill, om man da ikke ønsker å få slutt på forholdet. Utroskap drar oftest med seg løgn og fortielser og er i seg selv en stor psykisk belastning. I vår undersøkelse spurte vi de som hadde vært utro om deres psykiske problemer, og der svarte halvparten at de hadde slik problemer – med mye av de samme symptomene som den bedradde partneren.


Les hele intervjuet her. (http://www.helsenytt.no/artikler/utroskap.htm)



Hva er din erfaring?

IntrepertVill
17-10-05, 15:27
Jeg har opplevd utroskap opp til flere ganger.
Xen min var utro mot meg to ganger i løpet av ett år.
Vi bodde sammen også.

Når jeg fant dette ut, gjorde jeg det slutt, men selvtilitten min raste ned.
Jeg hadde store problemer med å stole på den neste jeg ble sammen med, og jeg testet ut forholdet mange ganger...

Førts etter ca 3 år, skjønnte jeg at dette ikke gikk lengere, så jeg måtte skjerpe meg.
Men JA dette ble en knekk på det psykiske for meg :nemlig:

jane
17-10-05, 15:54
Dette kunne jeg skrevet en hel avhandling om, men det gidder jeg ikke, så jeg skal være kort. :Glis:

Jeg har opplevd utroskap, det er ingen hemmelighet. Jeg lever fortsatt sammen med han som var utro. Det er 12-13 år siden dette skjedde. Mannen min hadde et forhold til en annen dame. Jeg hadde hatt mine anelser, men det tok en tid før jeg hadde bevis på hva som foregikk.

Selvsagt gikk det utover min selvtillitt. Jeg sov dårlig, og var trist og lei. Det var en periode slutt mellom oss, men etter mye om og men tok jeg han tilbake. Det ble en veldig lang og vanskelig tid, ikke bare for meg, men også for han.

Ettersom tiden gikk, fikk man jo ting mer på avstand. Og jeg følte litt etter litt at jeg hadde kommet meg styrket ut av det hele. Jeg lærte mye om meg selv, både på godt og vondt. Ja, jeg begynte å leve igjen, og følte at jeg hadde det bra.

Jeg har selvsagt tilgitt han. Hadde jeg ikke gjort det kunne jeg jo ikke levet sammen med han. Jeg tilga ikke for hans skyld, men mest for min egen skyld. Det er destruktivt å gå rundt å føle hat og sinne. Jeg fant ut at det var bedre å tilgi, jobbe med å finne roen i meg selv, og starte på nytt, sammen med mannen som hadde skuffet meg så til de grader, men som jeg allikevel var så utrolig glad i. Jeg synes vi har greid det rimelig bra.

Jepp, så sånn var det med den saken.

heid-n
17-10-05, 15:57
Jeg har opplev utroskap selv og det tok laaaaaaang tid før tilliten kunne bli bygget opp til det den engang var (de aller fleste vil vel kanskje aldri stole helt 100 % på en partner igjen heller?)
Utroskap som blir avslørt ( og det gjør det som oftest vil jeg tro), setter dype emosjonelle spor. Kommen man ut av det og lever videre sammen, og greier å legge problemene og bildene og tankene bak seg, får man et sterkere og enda dypere forhold enn man hadde før, det tror ihvertfall jeg. Men mange, ja de aller fleste, faller sammen og detter av lasset på veien for de orker ikke den kampen det er å gå igjennom mistilliten og bildene i hodet som bruker så lang tid på å bli borte. Så utroskap ødelegger nok mer enn det gagner de fleste ja.

HTM
17-10-05, 16:12
Men om det er ”bare” sex.
Hva er det da egentlig forskjellen på om,
Man bruker et hjelpemiddel samtidig som man fantaserer om han.
Og på om han er til stede.
Er egentlig det ene bedre enn det andre?

Fantaserer du om en annen når du har sex, er du ikke egentlig utro?

Kvinner er jo like utro som menn, men ingen BP damer. :knegg:
Tror dere egentlig moralen er høyere på BP enn i resten av samfunnet? ;)

Vorteguri
17-10-05, 16:16
Kvinner er jo like utro som menn, men ingen BP damer. :knegg:
Tror dere egentlig moralen er høyere på BP enn i resten av samfunnet? ;)

Selvfølgelig ikke. Folk tør jo ikke være ærlige om sånne ting. Det er helt sikkert flere her inne, som har hatt er sidesprang eller flere.

jane
17-10-05, 16:19
Kvinner er jo like utro som menn, men ingen BP damer. :knegg:
Tror dere egentlig moralen er høyere på BP enn i resten av samfunnet? ;)

Nei, jeg veit ikke jeg. Jeg har aldri vært utro, men jeg kan jo ikke si at jeg aldri kommer til å være det. Jeg kan jo ikke akkurat se inn i fremtiden. Men jeg kan vel si såpass som at jeg håper jeg aldri kommer til å være utro.

Jeg kjenner kvinner som har vært utro, det gjør jeg. Men så har jeg heller aldri trodd at kvinner er noe bedre enn menn når det gjelder dette temaet her.

Maz
17-10-05, 16:24
Jeg er ikke så opptatt av andres moral som av min egen. Jeg tror nok jeg kan tilgi et sidesprang, eller en forelskelse. Men jeg ville ha vansker med løgn og bedrag spesielt over tid.

For meg er å være utro utenkelig, eller det måtte i så fall være med min manns tilatelse. Jeg er en elendig løgner og frykt for å bli avslørt ville ødelegge meg.

Hva andre mennesker gjør vet jeg ikke. Jeg orker heller ikke spekulere i det.
Det eneste jeg er sikker på er at jeg synes æligheten og åpenheten er blandt de viktigste tingene i mitt forhold til mannen min.

IntrepertVill
17-10-05, 16:42
Nei, jeg veit ikke jeg. Jeg har aldri vært utro, men jeg kan jo ikke si at jeg aldri kommer til å være det. Jeg kan jo ikke akkurat se inn i fremtiden. Men jeg kan vel si såpass som at jeg håper jeg aldri kommer til å være utro.

Jeg kjenner kvinner som har vært utro, det gjør jeg. Men så har jeg heller aldri trodd at kvinner er noe bedre enn menn når det gjelder dette temaet her.

Nå sier du det jeg også mener :nikker:

*AC*
17-10-05, 19:13
Kvinner er jo like utro som menn, men ingen BP damer. :knegg:
Tror dere egentlig moralen er høyere på BP enn i resten av samfunnet? ;)
Skal jeg være den første BP dama da, til å tilfredsstille dine behov her HTM..... :knegg: og fortelle at jeg har vært utro mot ham som er min mann i dag, opptil flere ganger. Dessverre.
Dette er maaaange år sida, og han har tilgitt, vi har snart vært sammen i 7 år, og alt skjedde innen det første halvannet året vi var sammen. Det var JEG som sleit mest da, jeg var helsurrete og visste ikke helt hva jeg dreiv med.
Gubben min har ikke tatt noen langvarig skade av det, han har tilgitt og glemt, og han stoler faktisk så mye på meg at det overrasker meg ved enkelte anledninger, med tanke på det jeg har gjort. :nemlig:
Men han har nå valgt meg, og gitt meg en tydelig sjanse til, og jeg veit at jeg ryker ut om jeg driter meg ut igjen.
Så nå har jeg vært snill i mange år.
Angrer ja, det gjør jeg. Skikkelig.
Og jeg trur egentlig som sagt at JEG har slitt mer med dette enn ham, jeg har fortalt ham om alle episodene sjøl. Jeg mener at å gjøre dette er det mest lavmåls jeg har gjort, og det er vel ingenting jeg skammer meg sånn over her i livet som dette.
Men men, gjort er gjort, spist er spist, og for ham er dette over.
Og da er det vel det for meg og. Selv om jeg har vanskeligere for å tilgi meg selv enn han hadde for å gjøre det virker det som.

Det kan jo ha hatt noe å si at vi ikke hadde vært sammen så lenge DA, at så MYE av det som alt var byggi der lissom ikke blei rivi ned.
Jeg trur alt hadde vært atskillig verre om det var en av oss som gjorde det i dag. :nemlig:

Rødhette
17-10-05, 19:18
Han jeg var sammen med i nesten 8 år,var utro mot meg et par ganger. Han kunne like godt ha slått trynet av meg,så vondt gjore det. Jeg klarte ikke å akseptere det,men vi var fortsatt sammen.Selvtilliten min DALTE,alle kranglene vi hadde endte med dette temaet,jeg dro det alltid frem igjen. Jeg var så trist at det var fælt,så klart det går utover den psykiske helsen.








Jeg gjore det samme mot han,rett før det ble slutt :knegg: